Mandager er aldri min favorittdag. Jeg møter uka med pessimisme. Tenker aldri på mulighetene som ligger foran, men heller på alle oppgaver som henger over hodet mitt og hvordan jeg skal organisere uka som kommer. Jeg forbinder mandager med en tung, trøtt morgen etterfulgt av timene det tar å instille hodet på at hviledagen er over. Når tirsdagen kommer er jeg alltid litt mer optimist. Det tar meg litt tilbake til en (forholdvis) enklere tid:
Jeg har vært positiv til tirsdager siden Frustrerte Fruer ble sendt på TV2. Plutselig kom onsdagen, som tidligere bestod av fire korte skoletimer, og stod som en påminnelse om at det bare var to dager igjen til helg. Som oftest rakk vi lunsjbuffeen på Peppes før den stengte for dagen. Torsdagen var alltid litt tung fordi det var en kneik man måtte over for å komme seg til helga. Men torsdagskvelden var alltid fin på sitt vis likevel, fordi man visste hva som ventet når natta var omme. Fredagen kom med en forventning om tacokjøtt i lefser, grandiosa med ketsjup og annet åreforkalkende digg. Og vips, så var helga der igjen. To fridager som smakte sjokolade og vingummi. To fridager hvor man kunne møte skolekamerater på kjøpesenteret, trykke ustanselig på mobilen, chatte på msn hele natta og fråtse i potetgull og dip. Ja, jeg vet. Livsstilen var ikke særlig sunn da.
Men alle ukedager gir meg stort sett en nogenlunde god følelse, utenom mandag. Mandager er blodproppen i hverdagen. Mandagen er rottegiften under min veranda og rosinen i pølsa (jeg hater rosiner).
Men for ikke å drukne deg i min pessimisme, ønsker jeg deg likevel en fin mandag. Hvis du liker mandager bedre enn meg tar jeg gjerne imot noen råd for å gjøre mandager finere enn de er nå. Jeg tror helt ærlig ikke det er mye som skal til!