Slitne studenter trenger mye mat. I dag hadde jeg session nummer to hvor jeg hjalp Camilla med eksamenslesing i historie.
Jeg følte for å kose meg litt ekstra i dag. Jeg blir så arg på livet når hodet blir tungt, øynene svir og nakken blir stiv og stråler. Vi satt der, begge to, slitne og småsinte på livet. Vet ikke hvor mange kopper kaffe vi drakk, men det var nok til at man ble svimmel. Det er de stundene med studenttilværelsen jeg ikke liker.
Det er også de dagene jeg kjenner litt på at "helsike, nå gjør jeg det jeg vil". Da spiser jeg det jeg har lyst til. I dag var det potetlefseruller med røkt laks, dill og kremost. Blant annet. Spekeskinke ble det på noen ruller også. Gresk yohghurt med hjemmelaget nøttemüsli og bær ble sideretten og det var perfekt på en dag hvor sola varmet opp kjøkkenet og gjorde oss svette og klamme. Den som er/har vært student forstår godt den orken jeg snakker om. Du vil stimulere belønnelsessenteret i hjernen, fordi arbeidet du gjør er alt annet enn givende.
Og det er så rart med det. Hvor OK alt kan bli igjen etterpå. Du får lyst(om ikke all lyst i verden så iallefall litt lyst), til å fortsette. Litt giv. Litt mer enegi. Litt mer stimuli. Og når du sitter der og gjør noe du ikke vil, så har jeg troen på at det er OK å kunne gi litt f i normer og regler, også gjør du det som gir deg glede. Ta en god pause, koble ut og kjenne litt på at det er godt å være til. Gjør noe godt for deg selv. Det som gjør at du vil fortsette å gjøre en innsats. Vi ble ikke verdensmestre i studieteknikk i dag, men vi fikk iallefall gjort det vi skulle. Og drukket god, nykvernet kaffe.