I siste innlegg skrev jeg om min glede over nysnøen, og den nyvunnede julefølelsen. I helga var jeg og H hjemme i nordnorge på førjulstur. Da snøen lavet ned tre dager i strekk over Narvik ble ikke følelsen noe mindre. Og nå er det under en uke til vi går inn i adventstiden på alvor. Den fineste tiden på året.Med to hjemmesydde kjøttruller og litt juleservise i kofferten, en sprudlende varm følelse i brystet og årets første hjemmelaga julemiddag i magen, fulgte inspirasjonen etter.
Et lite pitstop hos svigers endte med et besøk i kjelleren. En vinballong ble med oss hjem, og med noen kvister fra bjørka utenfor huset ble den det nye tilholdsstedet for lyslenken. Den gir fra seg et varmt og deilig lys som luner til hele tv-stua.
En tur på Plantasjen hadde jeg bestemt i mitt stille, lenge før vi landet på Gardermoen, at jeg måtte ha. Ni svibler ble med meg hjem og tre av dem fikk dekorere hver sin krok.
En liten grankvist og svibel holder bestemor og bestefar med selskap. På nyttårsaften er det 80 år siden de ble rette ektefolk, og 80 år senere står de i nyhuset på Kongsberg og holder meg med selskap.
Eksamensnervene begynner å ta så overhånd nå at hendene skjelver. Da er det fint å tenke på at det er snart første søndag i advent. Denne uka skal jeg huske på å kose meg med den tanken hver gang hendene skjelver. Det er plass til mange flere svibler, noen kranser, tusen julelys og noen amaryllis. Jeg må også huske på å pynte noen appelsiner og spise alt for mange klementiner. God mandag. Klemmer fra meg.