I følge Wikipedia betyr konseptet "Slow Living": "Focusing on the quality of experiences you create versus the quantity of stuff you consume, is what slow living is about. It’s about making your lives better, not bigger. ... Instead of framing it as living with less, slow living focuses on the positive aspects of savoring more."Å nyte øyeblikk er drivstoff for sjelen. Jeg gjør det hver dag. Særlig når viktig arbeid venter. Slow Coffee, eller "Drip brew" som jeg kjøpte hos Espresso House, er som meditasjon. Bønnene kvernes og has i det lille filteret, og røres i med en skje i bunnen mens det varme vannet sakte helles ned i bunnen. En god, aromatisk kaffekopp bruker gjerne mellom fem og ti minutter på å bli klar. I mens kan jeg puste, røre, helle litt mere vann og finne frem min fineste kopp. En kaffehipster ville nok hatt en ting eller to å lære meg om kaffe, og jeg skal nok velvillig høre etter. Men i disse stunder er det duften og følelsen jeg bryr meg mest om. Slow Living er et konsept som treffer meg i mellomgulvet. '"Har det et navn"?, tenkte jeg da jeg leste om det første gang i Kinfolk Home. Å leve mer med mindre. Være mer tilstede. Leve her og nå. Jeg hadde jo tenkt på dette før uten å ha lest om det. Alle de gangene jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle være hun som fyllte opp loftet og ikke tømte det på 30 år. Vel, Håvard hvis du leser dette ler du nok. DU vet jo best av alle hvordan loftet vårt så ut da vi flyttet ut av gamle leiligheta di. Men selv vet jeg at mine gamle vaner har forandret seg. Jeg bytter ut flere ting når jeg handler nytt. Jeg både gir og selger bort det jeg ikke ser behovet for å beholde. Og jeg er mer kritisk. Jeg tenker ikke lengre "men jeg kan jo få bruk for det senere". Selv om jeg faktisk har opplevd at jeg kastet enkelte ting før jeg fikk gjort meg opp en god nok vurdering. Jeg overlevde likevel uten denne dubeditten, og i dag kan jeg ikke helt huske hva det var jeg egentlig fikk bruk for. Istedet for å samle på ting, samler jeg nå på fine øyeblikk. For du skjønner, jeg leste en gang at det å ha for mye rot rundt seg kan bidra til både unødvendig stress i hverdagen og i siste instans; depresjon. Og jeg har ofte radaren ute etter ting som kan fjernes fra interiøret. Kanskje det skiller meg fra andre interiørfrelste kvinner? Jeg vil kvitte meg med ting jeg. Jeg har troen på at det henger sammen, nemlig. Vår evne til å slappe av, nyte tiden, og gjenstandene vi omgir oss med i hverdagen. Og jeg kan godt rydde små ting inn i skuffer og skap, men tanken på at rotet bare er flyttet bak en vegg gjør meg begrenset rolig. Ingenting gjør meg så rolig og avslappet i mitt eget hjem som det å vite at jeg har det jeg trenger, men ikke så mye at jeg mister kontrollen. Men når sant skal sies, så er jeg ikke helt der per nå. Og når våren kommer tenker jeg at det er dags for en liten vårrengjøring i skuffer og skap. Kanskje det er en smule "Feng Shui" bak moralen med dette innlegget? Harmoni er et ord som smaker godt på tunga. Og jeg synes det ordet passer bedre inn overalt. Som når man skal slanke av seg julekiloene. Jeg velger å si at man tar noen enkle grep for å komme inn i en fysisk harmoni. Eller når man rydder huset fordi atmosfæren skal bli mer harmonisk? Eller at man dropper bruken av teknologi for en dag eller to for å komme i mental harmoni. Yogaøvelsene, pustemekanismene, lukta av friske blomster og organiseringen av ukedagene. Vi gjør det for å komme i harmoni. Løpe litt mindre, gå litt mer. Stoppe opp, sanse. Bruke tiden på det som er viktig. Ikke det som er kjekt å gjøre. Jeg er skikkelig fan av denne tankegangen. Sånn som når jeg sitter her da og jobber. Klarer ikke helt å gjøre det før kroppen rolig. I balanse. Kjøkkenet er ryddet, kaffen er nykokt og duften fyller rommet. Før Balder er matet og luftet. Før jeg er dusjet og har fått på meg klærne. Ikke koseklærne, men de klærne jeg ville brukt hvis jeg skulle ut av døra. Før jeg har gitt meg selv en god start på dagen. Tempoet skal ned. Og overraskende nok er det da jeg får gjort mest. Så jeg lever litt slow. Men jeg gjør likevel mer.