Det hersker et kreativt kaos i hjemmet om dagen. Utsiden av huset er en liten byggeplass, men det blir så himla fint med et lite hagehjørne som bare er vårt. I dag har endelig sola beriket oss med sitt nærvær, og jeg kan endelig ha dører og vinduer åpne uten at det blir kaldt. Og jeg kan høre på First Aid Kit, som gjør meg så vårglad. Ah, denne årstiden, dere.
Det er nå det begynner på ordentlig. Den nye tiden. Det nye "året". Det er de forventningene jeg har til tiden som skal komme, som blomstrer i takt med epletrær og syriner. Alle planene jeg legger som jeg aldri i verden klarer å nå over, og alle utfluktene som må skrinlegges til neste vår. Bare fordi entusiasmen overgår min egen kapasitet. Våren er den fineste tiden jeg vet om. Og jeg ble ekstra glad i den etter jeg flyttet fra nordnorge som attenåring. Det er et gyldent snitt som befinner seg her nede, mellom den siste snøen og sommeren. Den tiden da alt står i blomst. Og den lille perioden gjorde meg ekstra glad og gjorde at jeg følte meg ekstra hjemme her nede i sør. Så her ble jeg værende.
Blomster kjøper jeg hele året. Men det er noe ekstra spesielt når man kan ta inn blomster på denne årsitden. Det er noe som passer ekstra godt sammen. Vår og blomster.
Våren er også tiden som enhver student forbinder med eksamener. Men jeg klarer ikke la det stå i veien for gleden jeg får av denne tiden. Selv om jeg ofte tvinges til å sitte inne med data og bøker. Det er da jeg har funnet at det hjelper å plassere meg ved nærmeste dør og vindu så utfarten er kort og sola likevel treffer gjennom vinduet.
Denne helgen er det meldt sommertemperatur ute. Det er også langhelg, guri malla. Da blir det små hageprosjekter og generell nyting. Spørsmålet som gjenstår: skal jeg la bøkene ligge for en helg, eller ei? Ønsker deg en strålende onsdag.